-
சதிக்குத் தானா எனத் தெரியவில்லை
..
கண்களில் மை..
கொஞ்சம் முகம் ப்ளிச்சென..
அழகு நிலையம் சென்றிருப்பாளோ..
தலையில் மல்லிகை..
மென்மையான இளஞ்சிவப்புச் சாயம்
உதட்டில்...
கண்களில் குறும்பு..
கவிழ்த்து விடுவாள் போல...
காலையில்
இருவரும் தான் சண்டைபோட்டுக் கொண்டோம்.
நடுவில்
அலுவலகத்திலும் வேறு
தொலைபேசியில்
ஒனக்கு எப்போ என்னைப்
புரியுமுன்னு தெரியலை
எனப் புலம்பல்
வீட்டிற்கு வந்தால் இப்படி..
முகத்தை இறுக்கமாக வைத்துக் கொண்டாலும்
இரவு என்ன செய்யட்டும்
எனப்பாவமாய் க் கேட்ட போது
சிரிப்புத்தான் வந்த்து..
இழுத்து அணைத்து...
ம்ம்
சண்டையை சரிசெய்தாகி விட்ட்து..
திரைப்பட்த்திற்குப் பாடல் முக்கிய்ம் போல
வாழ்வோட்ட்த்திற்கு ஊடல்..
*
-
ஊடல் தகுமோ கற்பனையே
கோடி வார்த்தை காத்திருக்கே
கவிதை கொட்ட வேண்டாமோ
மேகத்துள் நிலவு மறைய
கூம்பாதோ அல்லி மனது
போதும் உன் விளையாட்டு
-
விளையாட்டில் முன்போல
இப்போது ஆர்வம் இல்லை
என்று சொன்னபடி
சதுரங்கத்தில் காய்களை
வெட்டிக் கொண்டே இருந்தார் தாத்தா..
பேரன் கலங்கினான்..
அந்தப் பக்கம் வந்த அவன் அப்பா
சொல்லிக் கொடுக்க
பேரன் தாத்தாவை ஜெயித்து
குதூகலிக்க
அப்பாவைத் தாத்தா கோபித்தார்..
ஏய்..
என்ன இது
ஏன் சொல்லித்தர்றே
நீங்கள் எனக்குச் சொல்லித் தந்தது
நான் இவனுக்குச் சொல்கிறேன்
உன்னோட நான் செஸ் ஆடினதேஇல்லையே..
இல்லையப்பா
இளைய தலைமுறைக்கு நீங்கள்
வழிவிட்டது போல்
நானும் செய்தேன்..
இதெல்லாம் வாழையடி வாழை..
-
வாழை மரம் தோரணம்
வாசலில் வண்ணக்கோலம்
வா வாவென்று அழைக்கும்
வாசனை சந்தனம் பூ கல்கண்டு
வாய் நிறைய புன்னகை
வரவேற்பு அமர்க்களம்
வந்தவர் மனம் நிறையும்
விமரிசையாய் திருமணம்
விருந்தும் மிகப் பிரமாதம்
வாழ்க நம் சம்பிரதாயம்
-
சம்பிரதாயத்தை மீறியது தான் புதுக்கவிதை..
சம்பிரதாயத்தை மீறியது தான் கலப்புத் திருமணங்கள்
சம்பிரதாயங்க்ள் எல்லாம்
மூட நம்பிக்கை எனச் சொல்லும்
அரசியல்வாதிகள்
மட்டும்
இருக்க்றார்கள் சில விஷயங்களில்
சம்பிரதாயத்தை மீறாமல்..
-
மீறாமல் விதிகளை மீறாமல்
வாகனம் சென்றால் விபத்தில்லை
கூறாமல் காதலை கூறாமல்
மங்கை மறைத்தால் வாழ்வில்லை
முடியாமல் கதை முடியாமல்
தொடர்ந்தால் புதிது பிறப்பதில்லை
-
புதிது பிறப்பதில்லை
கதாசிரியர்களுக்கு
என்றாள் பக்கத்து வீட்டு மாமி
இந்த தொலைக்காட்சித் தொடரில்
அண்ணனும் மருமகளும் வில்லன் வில்லி
என்றால்
அடுத்த தொடரில்
தம்பியும் அவன் மனைவியும்..
காதலர்கள் இதில் சேர்ந்தால்
மற்ற்தில் பிரிவார்கள்..
வசனங்களிலும்
கொஞ்சமே கொஞ்சம்மாறுதல் தான்..
எல்லாம் அதேபழைய மாவ்
வேறு வழியில்லை
பொழுதைப் போக்கணுமேன்னுதான்
பார்க்கறோம்..
இது ஆண்டவனுக்குமோ
அதே வாழ்க்கைக் கதைகள்
ஆரம்பிப்பதும் முடிப்பதுமாய்..
என்ன சந்தோஷம் இருக்க முடியும்
ஆண்டவனுக்கு
பொழுது போவதைத் தவிர...
-
பொழுது போவதைத் தவிர
பலன் இன்னும் பல இருக்கு
பச்சைப் புல்லில் சிறிது நேரம்
பூனைத் தூக்கம் போட்டபின்பு
பாதம் புதைய மணலில் நடந்து
பல கணம் கடல் நீரில் நின்று
பரவசமாய் மாலையில் மயங்கி
பஞ்சாய் மனம் லேசாகி பறக்க
பகையும் புகைச்சலும் மறைய
பட்டாணி சுண்டல் வேர்க்கடலை
பஜ்ஜி பொரித்த சோளமும் தின்று
புத்துணர்வோடு எழுந்து நடந்து
புலரும் புதுக் காலையின் சவால்களின்
பயம் தொலைத்து கூட்டை அடையலாம்
-
கூட்டை அடையலாம்..
இன்றைக்கு உணவு போதும்
வாய்முழுக்க இரைகள்..
எங்கே நம் குழந்தைகள் இருக்கும் வீடு
ஏன் இந்தக் காற்று இப்படி அடிக்கிறது..
மழையும் சடசட்வென்று இசையுடன்..
இன்னும் எவ்வள்வு தூரம் செல்லவேண்டும்
இடைப்பட்ட் இட்த்தில்
ஒதுங்கி
கொஞ்சம் சிறகுகளைப் படபட்த்து
ஆசுவாசப் படுத்தி
இரையை காலுக்கு மாற்றி
கீ க்க்கீ என கத்தியபின்
மெல்லப் பறந்து
மரமிருக்கும் இடம் அடைந்தால்
காணோம்..
இல்லை..மரம் நிற்கவில்லை
படுத்திருக்கிறது..
இரையை கீழே போட்டுவிட்டு
அங்குமிங்கும் மற்ற் நண்பர்களுடன்
அலைபாயத் தேடினால்
அதோ
ஒரு இடுக்கில் என் குழந்தைகள்..
குளிரில் நடுங்கி
வாய் பேச முடியாமல்
கண்களினால்
பார்த்த சந்தோஷத்தில் தாவ..
மெல்ல எடுத்து
அருகிலிருந்த ஒரு வீட்டின் ஓட்டில் விட்டு
பின் திரும்ப
தரையில் விழுந்த இரையைக் காணோம்
புழு தானே ஊர்ந்திருக்கும்..
மறுபடி தேடுவதா..
குட்டிக்கண்ணை உறுத்துப்பார்த்த்தில்
ஒரு வீட்டு மாடியில் சில அரிசிமணிகள் தெரிய
கொத்தி எடுத்து மீண்டும் பறந்து
குழந்தைகளுக்கு ஊட்டி விட்டு
பசிமறந்து அயர்ந்த்து குருவி..
-
குருவியைக் காணோம்
கவலையெனை வாட்டுது
சாதாரண சின்னப்பறவை
என் பேரன்கள் பாராதவை
கண்ட மாற்றங்கள் எத்தனை
குருவி தொலைந்தது வேதனை
சௌகரியமாய் வாழ்கிறோமாம்
அழிவின் அருகாமையறியா மாயை
-
மாயை தானா எல்லாம்
பெற்றவளின் மிச்சங்களைக்
கடலில் கரைத்துவிட்டு
வீடு வந்து குளித்து
கண்ணோரம் ஈரத்துடன்
திண்ணையில்
வெறித்து அமர்ந்தவனின்
வெற்று முதுகில்
ஒரு பிஞ்சுக் கரம் தொட
திரும்பினால் சிரிக்க
யார் வீட்டுக் குழந்தை..
தெரியவில்லை
வா வென்றால்
பயந்து பலத்து அழ..
ஒரு நொடியில் சிரிப்பு அழுகையாய்
மாறியது என்ன விந்தை..
இல்லை
இது தான் இயல்பு..
இது தான் வாழ்க்கை..
எல்லாம் நாட்பட மாறும்
மெல்லமெல்ல
கொஞ்சம்
நிலைக்கு வந்தது.. தேர்
-
தேர் கொடுத்தான் பாரி முல்லைக்கு
போர்வை தந்தான் பேகன் மயிலுக்கு
எச்சில் கையால் காகம் ஓட்டாதவனும் உண்டு
இரவும் பகலும் சேர்ந்து இயங்குவது உலகு
-
உலகு உறங்குவது போல கிறங்கினும்
ஒருபாதி விழித்து கறங்கும்.
-
கறங்கும் காகிதப் பட்டம்
மனதில் கொண்டாட்டம்
நூலை பிடித்தவன் நாட்டம்
இருக்கும் வரைதான் ஆட்டம்
-
ஆட்டம் முடியவில்லை இன்னும்..
அழகிய கயிறு...நல்ல முரட்டுத் தனத்துடன்..
ஒரு முனையில் அவன்
மறுமுனையில் அவள்..
விடாப்பிடியாக இழுக்க..
ஒரு கணத்தில்
அவள் கை விலக
கயிறு கைக்கு வந்த மகிழ்ச்சியில்
வென்றவன் நான்’
என்றவன் கூத்தாட
‘தோற்றவன் நீ என் அன்பில்’
என நினைத்த
அவள் முகத்தில் குறு நகை
வாழ்க்கையில் விட்டுக் கொடுப்பதும்
ஒரு சுவாரஸ்யம் தான்..
-
சுவாரஸ்யம்தான் இருக்குமோ
சுலபமான வெற்றிகளில்
செக்குமாட்டுத் தடத்தில்
தெரிந்த கதை முடிவுகளில்
தெளிவாய் விரியும் பாதையில்
வேண்டும் சவால் எதிலும்
-
எதிலும் அதீத நிதானம்
சோம்பல் தான் வெங்கடேஷிற்கு
எதற்கும் ஒரு சிரிப்பு சிரிப்பான்..
ஒரு நாளைக்குள் இந்த வேலை முடி
என்றால்
இரண்டரை நாளெடுத்து
எழுபது சதவிகிதம் முடித்து..
கொஞ்சம் தாமதம் என்று சிரிப்பான்
திட்ட்டினாலும்
முகம் மாறமாட்டான்..
கோபம் வந்தாலும் அவன் சிரிப்பில்
மறந்து
மற்றவர்களிடம் வேலை வாங்கி விடுவேன்..
அசடு அடிமுட்டாள் சோம்பேறி
என்ன பண்ண பணிவு ஜாஸ்தி..
காலப் போக்கில்
வேறு நிறுவனத்திற்கு நான் மாறி
சில வருடங்களுக்குப் பிறகு
பழைய முதலாளியைப்பார்த்தேன்..
கம்பெனி நன்றாய் இருக்கிறதாம்..
பரவாயில்லை ஓய்
உன் சகாக்களுக்கு நன்றாகப்
பயிற்சி கொடுத்திருக்கிறீர்..
நன்றாகவே வேலை செய்கிறார்கள்..
என் இட்த்தில் யார்.. கருணாகரனா.
இல்லையப்பா.. வெங்கடேஷ் தான்..
என்ன ஒருசுறுசுறுப்பு
உங்க ட்ரெய்னிங்க் தானே..
நீங்கள் இருக்கும் போதே
நீங்கள் சொல்லித் தானே
அலுவல்கத்தில் நடப்பதை
எனக்குச் சொல்வார் வெங்கடேஷ்..
பழைய முதலாளி சொல்லிக் கொண்டே போக
ஒன்று தெளிவாய் புரிந்த்து
வெங்கடேஷின் ப்ணிவுக்குப் பின்னால்
இருந்த்து அசட்டுத் தனமல்ல..
ராஜ தந்திரம்..
-
தந்திரம் போல் சிறந்த ஆயுதம் உண்டோ
மிருக பலமா மூளை பலமா வெல்வதெது
காட்டில் நரியும் நாட்டில் சாணக்கியருமறியும்
சமயோசிதம்தனை சிறு குழந்தையுமறியும்
சாகசமான பெண்மணிகளும் கடைபிடிக்கும்
சத்தியமான சாத்தியமான உதவியன்றோ
-
உதவியன்றோ உதவிடுவீர் உன்னத பணிக்காக
பதவிக்காக படித்து பட்டங்கள் பெற்றிடுனும்
கதவுகள் அனாதை இல்லங்களில் திறந்தநிலையில்
உதவிகள் வழங்குவதோ உன்னத கரங்களில்
-
கரங்களில் ஒழுகி ஓடும் குறுமணல்
குழந்தையின் கடற்கரை விளையாட்டு
கரைவது வாழ்வின் கணத்துளிகள்
கடைசி வரை களிப்புடன் விளையாடு
-
விளையாடு வெறியுடன்..
இது தான் உன் பருவம்
இது தான் உன் தருணம்..
பள்ளி கல்லூரி எல்லாம் முடிந்தபின்
வாழ்க்கை விளையாட்டை எதிர்கொள்ள
இப்போதே தயாராகு..
சோர்வுறாதே..
விழு.. எழு..
-
எழு இரு கண் வழி ஆணை
சரி ஆண் சொல் ஒரே விடை
துணை ஆசை எது யோசி
மனை ஏடு இதை வாசி
அத்தனையும் இரண்டெழுத்து
பிரணவம் துவங்கி ஒலி
பிரபஞ்சம் முழுதும் கேள்
ஆக்கம் செய்யும் இனிய எண்
-
எண்கள் பலவிதமாய்
வாழ்க்கையில் குறுக்கிடுகின்றன..
உங்க அப்பாக்கு எத்தனாவதுகுழந்தை நீ
ஆறு..
உன்னோட ரோல் நம்பர்
நாற்பத்தேழு டீச்சர்..
இளமைப்பருவம் பதினாறிலிருந்து இருபது வரை
இசைபாடும்..
பின்
மதிமயங்கி தேர்தலில் ஓட்டுப் போடும் வயது வர
பணந்தேடி மனமலைய ஆரம்பிக்கும்..
எவ்வளவு வாங்கறே நீ
பத்து..
பத்தாயிரம் போதாதேப்பா
இன்னும் கொஞ்சம் முயற்சி செய்..
அப்பத்தான் துணையும்
உன்னிடம் வரும்..
இருபத்தைந்து வயதில்
இணை தேடும் எண்ணம்
நாற்பது வயதில் சோர்வுறும்
நாற்பது என்றாலே
ஒரு கால் சவப்பெட்டியின் மீது தானே..
பின்
வாழ்வின் வயதின் எண்கள் கூடக் கூட
மனதும் முதிரும்..
வாழ்க்கையில் எந்த எண்ணில்
முற்றுப்புள்ளி வருமெனத்தெரியாது..
இருந்தும்
தெரிந்தோ தெரியாமலோ
முக்கியக் காரணியாய்
எண்கள் நடத்துகின்றன வாழ்க்கையை..
-
வாழ்க்கையை வாழ்ந்து பார்
வழக்கை வாதிட்டு வெல்
வழவழ கொழகொழ வேணா
வழுவாத நெறி உடனிருக்கட்டும்
-
உடனிருக்கட்டும் என நினைத்து
பத்திரமாய் எடுத்து வந்த
சட்டை, டிஷர்ட்,
ஆஃப்டர் ஷேவ் லோஷன்,
உள்ளாடைகள்
எல்லாவற்றையும் திருப்பி வைத்தாயிற்று.
சூட்கேசை எடுக்கும் போது
அதிகமாய் கனம்..
இருந்த போது சேர்த்த
நினைவுகளால்..
-
நினைவுகளால் முகம் சிவந்து
கனவுகளால் அதை எதிர்பார்த்து
தீட்டி தீட்டி தினம் கூரேற்றி
பழிக்குப் பழி வாங்கும் பாவி
-
பாவி..இப்படியா விளையாடுவது
எனச் சொல்லிக்
கன்னம் சிவக்க
கோபத்தில் அழகாய் அகலும்
உன் விழிகளைப் பார்க்கவே
மேலும்
உன்னிடம் விளையாட்த் தோன்றுகிறது..
கொஞ்சம் உற்றுப் பார்க்கையில்
கண்ணோரம் கொஞ்சமாய் ஈரம்..
கைப்பிடித்து கொஞ்சம் இழுத்து அணைத்து
சமாதானம் செய்கையில் இன்னும்
நெகிழ்கிறாய்..
அப்படியே கொஞ்சம்
கிள்ளவும் செய்கிறாய்..
ச்சீப் போப்பா நீ மோசம்
என்கிறாய்..
இன்னும் பிதற்றலாய்
வார்த்தைகள் வர..
அடக்குதற்குத்தெரிந்த வழி ஒன்று தான்..
நான் சொன்னது நிஜம்..
விளையாட்டில்லை..
என் வீட்டில் எனக்குப் பார்த்த பெண்
இன்னும் அழகாயிருக்கிறாள்
உன்னை விட...
எனச் சிரித்தபடி சொல்ல
ஒருகணப் பொழுதில்
சோகம், ஏமாற்றம், வியப்பு உன் கண்ணில்
எந்த நல்ல நடிகையும்
செய்திருக்க மாட்டாள்..
புகைப்படம் வைத்திருக்கிறேன்
பாரேன்
என்றபடி காட்டினால்
அதிலிருந்த அவள் பட்த்தைப் பார்த்த்தில்
கண்ணீர்துளி இருந்த கண்ணில் சிரிப்பு மறுபடி..
படவா எனச் சொல்லி
அவள் அடித்த்து
நெஜமாகவே வலித்தாலும்
கொஞ்சம் சந்தோஷமாக்வும் இருக்கிறது..
-
இருக்கிறது நம்பிக்கை
இரவில் படுக்கும்போது
இன்னொரு நாளை பார்க்க
இமைகள் திறக்குமென்று
-
இமைகள் திறக்குமென்று
எதிரே பார்க்கவில்லை..
சமர்த்தாய்க் கால் குறுக்கி
உம்மென்று முகத்தை வைத்துக்கொண்டு
குட்டி விரலால் துணியை
இறுக்க்க்கப் பிடித்துக் கொண்டு
மிக சீரியஸாக உறங்கிக் கொண்டிருந்த அது
சின்னதாய்த் தொடவும்
டபக்கென கருவண்டுக் கண்ணால்
மலங்க மலங்கப் பார்க்க
’அப்பா’டா பாரு.. என பின்னால் குரல் வர
என்ன நினைத்ததோ
வீல்...
சே..என்ன இது.
.
ஆமாமாம்..
இப்படி தாடி மீசையோட வந்தா
எனக்கே பயம்ம்மா இருக்கு தெரியுமா..
அழாதடா செல்லம்.. அப்பா தானே அட்ச்சுடலாம்..
அவள்
தூக்கிக் கொண்டதும்
மெல்ல
புன்னகை போலக் கொஞ்சமாய்
இதழ் விரித்துப் பின்
படக்கென மூடிக்கொள்ள..
முணுமுணுத்தபடி நகர்ந்தேன் நான்..
‘அம்மாவைப் போல பிள்ளை..”
-
பிள்ளை வளர்க்கப் பொறுமையில்லை
பெரியவர் பேணிடப் பிடிக்கவில்லை
பெரிதாய் சமூகநல கொள்கையில்லை
பிடித்து வைக்க ஒரு கட்டுப்பாடில்லை
யாருடனோ அவள் தனியே அவன் தனியே
எங்கோ களிக்கின்றனர் குடியும் கூத்துமாய்
பருவமடைந்ததும் துவங்குது இப்பழக்கம்
போதை ஏறி ஆடி முடிவாய் எங்கு எவருடன்
புரண்டு எழுந்தோமென சுத்தமாய் மறந்து
பகலுக்குப் பின் இரவு இப்படியே தொடர்ந்து
புதிய சரித்திரம் சமுதாயம் படைக்கின்ற
புல்லுருவிகள் இவர்கள் (அ)நாகரிக பதர்கள்
புலனின்பமன்றி வேறொன்றறியா உயிரினங்கள்
பகுத்தறியா இவர்கள் பெரும் படிப்பாளிகள்
பேரழிவுப் புயலின் நிச்சய புள்ளி மையங்கள்
புரையோடிப் பரவும் பயங்கர நச்சுக் கிருமிகள்
பட்டணம் துவங்கி பட்டிக்காடடையும் நோய்கள்
புற்றாய் பீடித்த நாசகார நண்டுக்கொடுக்குகள்
பொரித்தெடுப்பாரோ இவர்களை எண்ணெய் கொப்பரையில்
போட்டு வைப்பாரோ பொசுக்கும் அணையா செந்தழலில்
போகட்டும் நரகத்திற்கோ வேறெங்கோ பொருட்டில்லை
பொறுக்கலாமோ நரகமாய் நாட்டை வீட்டை ஆக்குவதை
-
ஆக்குவதை எல்லாம்
அழகாய் தட்டில் போட்டு
மேலே ஒரு துணியையும் போடுவாள்
என் வட இந்திய மனைவி..
ஏன் சப்பாத்திமேல் துணி போடுகிறாய்
என்றால்
மென்முறுவலுடன்சொல்வாள்
அவள் அம்மா வழக்கமாம்..
அவள் அம்மாவிற்கு
அம்மாவின் அம்மா சொன்னதாம்..
சூடு போகாதாம்..
சுவையும் இருக்குமாம்..
சிலபேர் வழக்கத்தை மாற்றிக் கொள்ளாமல்
அப்படியே வைத்துக் கொண்டிருக்கிறார்கள்..
நான் தான்..
அம்மாவின் சுவைக்கு அடிமையாய்
இருந்த நாக்கு
இப்போது இவளுடைய சமையலுக்கு..
ம்ம்
உடலிலேயே மோசமானது
நாக்கு தான்..
-
நாக்குதான் குழறியது
வாய் கூட உளறியது
கவிதை மறந்துபோனது
காதல் பறந்தேபோனது
கயவனுடன் பார்த்தபோது
கற்பனை நொறுங்கியது
-
நொறுங்கியது என்னவோ
கை தவறித்தான்..
கண்ணாடிப் பாத்திரம்
சுக்குநூறுதான்..
ஜாக்கிரதையாய்ப் பைய்பபையக்
கால் வைத்து
விளக்குமாற்றால் பெருக்கி
குப்பைக்கூடையில் போட்டுவிட்டு
பின்
வெண்பஞ்சினால் ஒற்றி ஒற்றி
அதையும் தூரப் போட்டு
ஈரத்துணியால்
துடைத்தும் விட்டாயிற்று
ஆனால் மீண்டும்
நடக்கையில்
மெல்லத்தான் காலடி வைக்கத்
தோன்றுகிறது.
.
ம்ம்
ஏதோ குத்துவது போலவும்..
பிரமை...
-
பிரமையில் நானோ
பகல் கனவுதானோ
பிறந்த பலனிதுவோ
பொற்காலமிதுவல்லவோ
பாரெங்கும் நல்லொழுக்கம்
பகையில்லா நெருக்கம்
பார்த்தாலே பரவசம்
பாலில் விழுந்தது பழம்
-
பழம், பாக்கு எல்லாம் கொடுத்தும்
அந்தப் பட்டுப்பாவாடைச் சிறுமி
தயங்கி நின்றது..
என்னம்மா...
இன்னிக்கு சுண்டல் இல்லை..
ஆமை வடைதான்
தட்டுல சாப்பிட்டியே..
இன்னும் பார்சல் பண்ணட்டுமா..
இல்லை என ஆரம்பித்துச் சொல்லத் துவங்க..
அவள் அம்மா இடைமறித்து
வாடி போகலாம்..
சும்மா இரும்மா..
மாமி..
என்பாட்டு எப்படி..
பேஷா இருந்தது போ..
பொய்..
நா நிறைய இடத்துல
தப்பு பண்ணினேன்..
அம்மா கூட முறைச்சா..
சிரித்து..
செல்லம்.. பாடறது எனக்காக இல்ல
ஒம்மாச்சிக்கு...
அது எதும் சொல்லாது..
த்ப்பு தப்புதான்..
நாளக்கி வரட்டா..
நாளக்கி நல்லா பாடறேன்..
சரி., வாயேன்..
சற்றே தயங்கி..
நாளக்கி
என்ன சுண்டல் மாமி...
-
மாமி நான் மாமாவின் மடியில் அமர்வதை தடுக்கமாட்டாயே
மணப்பெண்ணிடம் குறும்பாய் கேட்ட போது கோபம் வரவில்லை
வாழ்த்துமடலில் அப்படி விண்ணப்பித்தவள் வேறு யாருமில்லை
அருமை நாத்தனாரின் அழகிய மூன்று மாதக் குழந்தைதானே
-
குழந்தை தானே
என்றெல்லாம் பார்க்க மாட்டாள்
கொல்லைப்பக்கத்து வீட்டு
ஆண்டாள் மாமி
இரண்டு பையன்கள்
ஒன்று ஆறாவது வகுப்பு ஒன்று மூன்றாவது..
ஒரே டெர்ரர்தான்
பள்ளி முடிந்து வந்தால்
கைகால் கழுவி
உடனே படிக்க வேண்டும்
விளையாட்டெல்லாம் கிடையாது..
விடுமுறைகளிலும் கூட
எதையாவ்து படிக்கச் சொல்லி இருப்பாள்..
பையன்கள் காலேஜ் சேர்ந்த பிறகு
கண்டிப்பெல்லாம் இல்லை..
அவர்களிடமும் அம்மா தானே
என்று
அன்பெல்லாம் இல்லை..
அவர்கள் இஷ்டம் தான்..
ஆனால் படிப்பார்கள்..
ஏண்டா இப்படி
அவர்களைக்கேட்டால்
அதான் படிக்கறோம்ல
சின்னவயசுல எவ்ளோ படுத்தினா..
நீர் உம் வேலையைப்பாரும் ஓய்..
மாமியைக் கேட்டேன்..
குழந்தை தானே விடுங்கோ..
எல்லாம் சரியாய்டும் என
வந்தது பதில்..
-
பதில் வந்தது அம்பாய்
சுவற்றில் அடித்த பந்தாய்
கேட்டிருக்க வேண்டாமோ
காலங்கடந்து வந்த ஞானம்
முடியில்லா தலைக்கு சீப்பு
இதுதானே இங்கு வாடிக்கை
-
வாடிக்கையாய்
மல்லி,வெண்டைக்காய், எலுமிச்சைப்பழம்
விற்கும் கிழவியைக் காணோம் சந்தையில்..
பொல்லென வெண்மேகமாய் முடி..
நெற்றியில் அக்லக் குங்கும்ம்..
வெற்றிலைச்சாற்றில் சிவந்த உதடு..
பருத்திப் புடவையுடன்
பளிச்சென
மல்லீய், வெண்டிக்காய் என
அவள் கூவும் குரலும் கணீர்..
விலை விசாரித்தால்
எல்லாம் மலிவு தான்சாமி
நம்ம தோட்ட்த்தில வெளஞ்சது..
பிஞ்சு வெண்டிக்கா பாரு
ஒன்ன மாரி இருக்கு.. என்பாள்..
அப்படியும் பேரம் பேசுவேன்..
ஏன் சாமி..
கல்யாணத்துக்கா சேக்கற
நல்ல வில கொடுத்துட்டுப் போயேன்..
பொண்ணு எங்க கெடைக்குது..
ஏஞ்சாமி..
எல்லாம் ஒன்ன மாதிரிப் பொண்ணா
பாக்கறோம்ல..
அதுக்கு என் வீட்டுக்கார்ரில்லா கேக்கணும்
குறும்ப்ப் பாரு..
எனச் சிரிப்பாள் வெள்ளந்தியாய்
காதுகளில் கிழங்காய்
தண்ட்ட்டியும் ஆடும்..
இன்று பார்த்தால் அவளில்லை..
அவளிட்த்தில் ஒரு சிறுவன்..
எங்கப்பா பாட்டி?
பாட்டியா..
போனவாரம் செத்துப் போச்..
ஒரு நொடி மெளனித்தவன்
தொடர்ந்தான்..
‘சாமீ.. மல்லி.. வெண்டிக்கா.ய்..வாங்குங்க..
பிஞ்சா இருக்கு
ஒங்கள மாதிரி இளமையா..’
-
இளமையாய் மனசிருக்கு
எண்ணத்தில் துள்ளலிருக்கு
ஆனாலும் என்ன செய்ய
சபையில் நுழையும்போது
முடியில் பரவிய நரையும்
முகத்தில் முதிர்ச்சியும்
முன் வந்து கிழவியென
கட்டியம் கூறுதே
ஆயின் சில நொடி பேச்சில்
தெளிவாய் புரிந்துவிடும்
கிழவியல்ல குமரியென
இன்னும் கூட குழந்தையென
குறை தீர்ந்திடுமெனக்கு
போதும் இந்த பாக்கியம்