கவனிடி அவனடிக்கிற கூத்தை
பாராதது போல் பார்க்கிறான்
தெரியாதது போல் நடிக்கிறான்
அப்பாவி போலவே நிற்கிறான்
பசப்பும் மாயக்கண்ணன் இவன்
மன்மத லீலையில் மன்னன்
Printable View
கவனிடி அவனடிக்கிற கூத்தை
பாராதது போல் பார்க்கிறான்
தெரியாதது போல் நடிக்கிறான்
அப்பாவி போலவே நிற்கிறான்
பசப்பும் மாயக்கண்ணன் இவன்
மன்மத லீலையில் மன்னன்
மன்னனா அவன் மாக்கான் என்றோ மதி நுட்பம் எனக்கென்றோ
மனம் கெட்டு சொல்வது நன்றன்று மன்னவனோ மேலேவலனோ
மானியம் கொடுப்பவன் அவன் மறுத்தாலோ வெறுத்தாலோ
சூனியம் கொள்வது சொந்த காசில் நாமன்றி பின் வேறாரோ
வேறாரோ வந்தாலும் வெண்ணிலவே உன்னுடைய
…வேராகும் அவனென்பேன் விட்டுவிடல் சரியாமோ
ஊரார்கள் சூழ்ந்திருக்க உற்றார்கள் சேர்த்துவைத்த
…உணர்வுகளின் பாலமதை வீழ்த்திவிடல் முறையாமோ
தேராக மெல்லமெல்ல திண்ணமாக அசைந்துசெலும்
..சிறப்பான வாழ்வன்றோ நீபெற்ற நல்விருந்து
போராடி வேண்டியதைப் பெறமுயல விட்டுவிட்டு
…போம்மாபோ வென்றேதான் சொல்லுவது நியாயமிலை.
நியாயமிலை நியாயமில்லை
நாலு வரி நான் கவிதையாய் எழுத
நாளு முழுக்க கண்டதையும் சிந்திக்க
நாலே நொடியில் நீ சென்றதையே முடிக்க
நக்கலாய் கவிதை ஒன்று சொக்கலாய் கொடுக்க
நான் இனி என்ன பண்ண நண்பனாய் நீயே சொல்லு :banghead:
சொல்லுவதற்கு என்ன இருக்கிறது கற்றறிந்தோர் சபைதனிலே
வெல்லத்தான் முடியுமா சிறுவன்? ஒருவர் நாள் முழுக்க
செல்லத்தான் யோசித்து அற்புதக்கவிதை வரைய, மற்றொருவர்
நல்லவையாய் நாலே நொடியினில் நன்றாக சொல்லுகிறார்.
இல்லையென்று சொல்லாமல் கற்பியுங்கள் கவிதைப்பாடம்.
நில்லாது போகிடுமோ உம் கவிதைத்திறன் இச்சிறுவனிடம்.
இச்சிறுவ னிடமென்ன இப்படியோர் விளையாட்டு
..இப்புவியில் பலருண்டு ஏற்றமிகு நல்லறிஞர்
மெச்சுதலாய்ப் பலசெயல்கள் மேதினியில் புரிந்தேதான்
..மேவியுனை இதயத்தில் இருத்தித்தான் வைக்கின்றார்
தச்சனென என்னிதயம் செதுக்காமல் ஈசாநீ
…தாரணியில் எனைச்சீண்ட எண்ணியதும் ஏனப்பா
மெத்தனவே இருந்துவிட்டேன் உன்கழலைப் பற்றாமல்.
…மெல்லமெல்ல மாறிடுவேன் மன்னிப்பாய் பரம்பொருளே..
பரம்பொருளே பார்த்தாயா வேடிக்கையை
காதலா காமமா பேதமறியா இருவர்
கூடி வாழ்ந்து கசந்த ஒரு காலத்தில்
வழக்குத் தொடுக்கிறாள் கெடுத்தானென
வாக்குக் கொடுத்தான் கை பிடிப்பேனென
நம்பி தந்தேன் என்னை அவனின்று
மணக்க மறுக்கிறான் ஆதலாலிது
வன்புணர்வென்று வாதிடுகிறாள்
வம்பாய் தண்டனை வாங்கித்தர
தடுமாறுது நீதி செய்வதறியாது
செய்வதறியாது திகைக்கிறது மனது
அது என்ன
கருஞ்சிகப்புச் சுடிதார்
பின் கொஞ்சம் வெளிர் நிற துப்பட்டா
நெற்றியில் நெளிப் பொட்டு
தலையில் ஒற்றை ரோஜா
கண்களில் கனவு மின்னல்
எல்லாம் கொண்டு
நீ வந்து மனம் திறந்ததும்
இந்த நாள் தான்
பின்
இரண்டு வருடங்களில்
இந்த் நாளில்
மலர்க்கொத்துக்கள்
ஐஸ்க்ரீம்
வாழ்த்தட்டைகள்
எஸ் எம் எஸ்
பரிமாறிக்கொண்டதும்
இந்த நாள் தான்.
இதோ
இன்று காலை
ஒரு வாஸ்ஸப் தகவல்
உன்னிடமிருந்து
புகைப்படத்துடன்
இது பிடிச்சிருக்கா
அப்பா அம்மா பார்த்திருக்காங்க
எனக்குப் பிடிச்சுருக்கு என
சத்தியமாகப் புரியவில்லை
செல்லிடைப் பேசி அழைப்புக்கும்
பதிலில்லை
ஏதோ நினைவில்
வழக்கமாகச் சந்திக்கும்
மொட்டை மாடிக்கு வந்தால்
சிரித்தபடி ஹாய்…
பின் மெலிதான பதற்றம் உன்னிடம்
என்னாச்சுப்பா ஏன் இப்படி இருக்க
பின்ன யார் இவன்
கண்களால் மொபைலைக் காட்டிக்
கேட்க
முதலில் அவள் கண்ணில் புதிர்
பின் சிரிப்பு..
கண்ணில் நீர் மல்க
மேலும் தொடர் சிரிப்பு..
ஓ என் இனிய முட்டாளே
அது எனக்கல்ல
என் அக்காவிற்கு..
அவள் சிரிப்புக் கொடி
என்னிடமும் படர
என் கைபற்றி
சுற்றிலும் யாருமில்லையா எனப் பார்த்து
குட்டி முத்தா கொடுத்தவள் சொன்னாள்
“காதலில் முக்கியமானது
நம்பிக்கை”
நம்பிக்கை வைத்த பெற்றோர் சொல் காக்க
படிக்கிற வயதில் தறி கெட்டுப்போகாமல்
நடித்திருந்தான் காதல் வராததுபோல், தைரியமாய்
காதல் சொன்னவளின் கண்ணை மூடிவிட்டான்
காலம் சென்றபின் நினைவிலேயே குடித்தனம்.
ஏமாற்றுவது ஒருவரையல்ல, இருவரை சிந்தித்துப்பார்.
சிந்தித்து பார் என்றும் சீர்மையாக வாழ்வாய்
செம்மையாய் வழியிதை விழியென கொள்வாய்
உன்னை நீ அறிந்து உணர்ந்து கொண்டால்
எண்ணத்தில் என்றும் எழுச்சி கொண்டால்
எதிலும் எப்போதும் நேர்மையாய் நின்றால்
முடிவை நினைத்து மடியிலாமல் சென்றால்
முக்கியம் முன்னால் வை மற்றவை பின்னென்றால்
முடியும் எதுவும் உன்னால் வெற்றியே கிட்டும் தன்னால்
---
* Courtesy : Stephen R Covey’s 7 habits of highly effective people
1. Be proactive 2. Begin with the end in mind 3.Put first things first 4. Think win-win
5. First understand, then be understood 6. Synergies 7.Sharpen your saw
தன்னால் எடுத்த முடிவுதான் என்றாலும்
தனக்காக பெற்றோர் தேர்ந்தெடுத்தாலும்
திருமணம் என்னும் பந்தம் பாழும் கிணறு
எங்கும் உலா வருதிந்த அரியதோர் கூற்று
அரியதோர் கூற்றென்று சொன்ன நீரே
...அதன்படியே நடக்காமல் இருக்க லாமோ
கரியவிருள் சூழ்மனத்தை வெளிச்ச மாக்கும்
..கருத்துக்கள் சொன்னார்கள் ஆன்றோர் தாமே
விரியவைக்கும் நெஞ்சத்தை ஏற்றங் கொண்டே
..வியக்கதக மாற்றத்தைக் கொள்ள் வைக்கும்
செரியசொல் லதுவன்றோ சொல்லும் நீரே
..சீக்கிரமாய் சொல்லுங்கள் மறந்து போகும்!
மறந்து போகுமோ இக்கூற்று ! கொற்றவரோ அல்ல மற்றவரோ
குறையற்றார் இம்மேதினியில் குற்றமற்றவர் என்றுண்டோ
சுற்றிப்பார்க்கில் தனக்குவமை இலாது ஒருவனை இறையவனை
பற்றிப்பார் பாதம் மனதினில் மனிதனில் என்றும் உறைபவனை
உறைபவனை உரசினால் தெரியும் உள்ளவன் உறைவதில்லையென்று
உறங்குபவனை எழுப்பலாம் உறங்குவதுபோல் நடிப்பவனை முடியுமா?
இறைவனாய் நிற்பவன் இயற்கையாய் பிரபஞ்சம் எங்கும் நிற்கிறான்
இறங்கும் கணம் அறிந்து இடம் பிடித்து இறங்குவான் தாங்குவோமோ?
இரக்கம் கொண்டவனை அரக்கனாய் மாற்றிடலாமோ இம்மானுடர்?
இம்மானுடர் வாழ்வில்வரும் ஏற்றங்களின் போதிலே
செம்மாந்துதான் பலவண்ணமாய் சிறப்பாய்மகிழ்ந் திருப்பரே
சும்மாச்சில சோகம்வரின் சோர்வாய்மனம் குழம்பியே
கம்மாய்க்குளம் கல்பட்டதால் கலங்கும்வகை கொண்டவர்.
இறையின்கழல் எந்நாளிலும் பிடித்தேஅவர் தொழுதிட
குறையேயிலா வாழ்க்கையது கூடியேநிதம் பெற்றலும்
தரைமீதிலே நிலமீதிலே வான்மீதிலே வந்திடும்
கறைபோன்றிடும் அபாயங்களும் கரைந்தேசெல வாகிடும்..
செலவாகிடும் காசு அதை என்றும் சிக்கனமாய் செய்
சேர்த்து வைத்து பின் செலவு மீதி அதுவன்றோ திறமை
செலவு செய்து அது போக சேமிப்பென்பது செம பொய்
சீர்பட வாழ சேதி ஒன்று சின்னவனே செவி கொடுப்பாய் ! :2thumbsup:
*****
இல்லாத எதுகை மோனைக்காக கொஞ்சம் மாற்றினேன் . மன்னிக்கவும் .முதலில் எழுதியது இதுதான்:
செலவாகிடும் காசு அதை என்றும் சிக்கனமாய் செய்
சேர்த்து வைத்து பின் செலவு மீதி அதுவன்றோ திறமை
செலவு செய்து அது போக சேமிப்பென்பது செம பொய்
சீர்பட வாழ சேதி ஒன்று செவி கொடுப்பாய் சின்னவனே
எனவே சின்னவனே என்பதே சரி! எனது பிழையே !சின்னவனே என்றே ஆரம்பிக்கலாம் சி கே.
சின்னவனே எனச்சொன்னாய் திகைப்பினையே அடக்கிவிட்டேன்
..சீர்மிக்க மன்னவனே எனச்சொன்னாய் மேன்மேலும்
எண்ணத்துள் உறைபவனே ஏந்திழையின் நாயகனே
..என்றெல்லாம் ப்லவிதமாய்ப் பேசுவதுன் வழியிலையே
கன்னத்தில் தெரிகின்ற செஞ்சாந்து நிறமதுவும்
..கன்னியுந்தன் வெட்கத்தின் கண்ணாடி ஆகிடுதே
இன்னுமென சொல்லிடுவாய் எனக்குத்தான் உம்தந்தை
..ஏற்கெனவே சொல்லிவிட்டார் நம்முடைய இணையும்நாள்..
//இது போங்காட்டம்.. செவிகொடுப்பாய் சின்னவனே என முடித்திருந்ததாய் நினைவு :) //
செவிகொடுப்பாய் என்றேதான் கதறுகிறேன் ஓசிவனே
..சேர்த்துவிடு உன்பதத்தில் சீக்கிரமாய் என்றேதான்
புவியினிலே வாழ்ந்தகஷ்டம் போதுமய்யா போதுமென
..புவனத்தை ஆள்கின்ற உன்னருளும் வேண்டுமென
பவித்திரமாய்ப் பலவாறாய் பாடல்கள் தான்பாடி
..பக்குவத்தை அடைவதற்கு முடியாமல் போயின்று
கவிதையிலே வேண்டூகிறேன் ஈசாவுன் அருட்பார்வை
..காட்டிவிடு அதுபோதும் அதுபோதும் ஓசிவனே..
//சரி சரி செவிகொடுப்பாய்க்கும் ஒண்ணு எழுதிப்பார்த்தேன் :)//
//இன்னுமென சொல்லிடுவாய் எனக்குத்தான் உம்தந்தை
..ஏற்கெனவே சொல்லிவிட்டார் நம்முடைய இணையும்நாள்..// இந்தப்பாட் இறுதிச் சொல் வைத்துத் தொடருங்கள் :)
(நம்ப முடியாமல் ஆனந்தத்தில் திக்குமுக்காடுகிறேன்! தேன்கூடாகிவிட்டதா இத்திரி? தேனீக்களின் ரீங்காரமாய் இருக்கிறதே!)
நாள் முழுவதும் நாடு
நேற்று கிடந்தது மூழ்கி
முட்டாள் பெட்டியின் முன்
ஆறாம் முறை வென்றோம்
அண்டை நாட்டுக்காரனை
நிம்மதியாய் தூங்கினோம்
நினைக்க மறந்தோம்
பாதையோரம் பரிதாபமாய்
வெற்றிக்கோப்பையுடன்
வண்டி வாகனம் வராதாவென
நிற்கும் கபடி வீரர்களை
இன்று முகநூல் காட்டி
இடித்தது குமட்டினிலே
செய்தியறிந்து வெட்கினேன்
வெட்கினேன் முதலில் உந்தன்
…விரல்நுனித் தீண்டல் போது
உள்மனம் மாற்றங் கொண்டு
…உணர்வினில் தயங்கி அங்கே
குட்டியாய்ச் சிறகு ஒன்று
…;குளிர்ச்சியாய் எந்தன் தோளில்
கிட்டினாற் போன்ற தன்மை
…கிளர்ச்சியும் வந்த தேடா!
வந்ததேடா புது வசந்தம்
இனிய இளவேனிற்காலம்
கொடிய பனி தொலைந்து
வாட்டும் வாடை ஒழிந்து
சுகமாய் இருக்குது ரசித்திடு
காத்திருக்கு கடும் வெயில்
கடும் வெயிலில் காய்ந்த பட்ட மரத்தடியில்
சுடும் வெட்ட வெளியில் சோர்ந்திருந்த வேளையில்
எடும் அந்த இளநீர் எங்கே என் அரிவாள் என்றார்
திடும் என போட்டார் என் தலையில் சரிந்தேன் உன் வயிற்றில்
//முரளி.. புரியலை//
//சி.க. அது அந்த இளநீரின் புலம்பல்.*
வயிற்றினில் இட்ட உதைகள்
..வலியிலை இன்ப மாச்சு
பயின்றிடும் பருவம் வந்த
..போதினில் நீயும் அன்று
துயிலிலே காலால் எத்தி
..சோம்பலாய்த் தூங்கி இன்றோ
வெயிலென வார்த்தை யாலே
..உதைக்கிறாய் வலிக்க லாச்சே..
வாவ்.. முரளி.. நான் அப்படி யோசிக்கலை.. தாங்க்ஸ் :) அப்புறம் டிஸ்கஷன்ஸ்க்கு தனி த்ரெட் இருக்கு..அங்க டிஸ்கஸ் பண்ணலாம்..
வலிக்கலாச்சே கையும் காலும்
கண்ணிப்போச்சே கன்னமிரண்டும்
விட்டுப்போச்சே குறுக்கெலும்பும்
சிவந்துபோச்சே தூங்காத கண்ணும்
அம்மம்மா அன்றவன் காதல் மோகம்
இன்றோ அவனிடம் மிருக மூர்க்கம்
மூர்க்கத்தை எப்போது காட்ட வேண்டும்
…முரடாக நடக்கின்ற தீய நண்பர்
சேர்ந்தேதான் விட்டாலும் வெட்டிப் பேசி
…செயலிழக்க வைத்துவிட வேண்டும் நட்பை
தேர்ந்துதான் யோசித்தே கொள்ள வேண்டும்
..தீயவைகள் எதிர்ப்பதற்கு மட்டும் மட்டும்
வேர்விட்டு வளர்த்துவிடக் கூடா தன்றோ
.வெண்நெஞ்சம் போதுமன்றோ மனித வாழ்வில்
வாழ்வில் சுவை கூட்டுவதெது
உப்பும் உரைப்புமாவது யாது
சப்பென்றில்லாமல் செய்வதெது
அடுத்து நடக்கப்போவதென்ன
என்பதின் மர்மமே அதிசயமே
நல்லதோ கெட்டதோ வரட்டுமே
அறியாமல் இருப்பது ஆனந்தம்
அறிந்தால் போய்விடும் நிம்மதி
நிம்மதி எனக்கு இல்லை வாழ்க்கையோ வெறுப்பின் எல்லை
நோய் நொடியால் தொல்லை தாம்பத்தியமோ அது சொள்ளை
காசு இல்லை ஜெயம் இல்லை தோற்பேன் நான் ஐயமே இல்லை
கலக்கம் தான் மிச்சம் நண்பா கவலை தீர வழி சொல்வாய் !
(கற்பனை கவிதை: நிஜமல்ல )
சொல்வாயா எனக்கேட்டால் என்ன சொல்ல
..சூழ்நிலைகள் வாழ்க்கையிலே சுழல்கள் தாமே
மெல்லாமல் முழுங்காமல் கவலை நிற்கும்
..மேனியெங்கும் முழுவதுமே குழப்பம் சூழும்
வெல்லாமல் அவைபற்றி யோசித் தேதான்
..வெறுமனேதான் நின்றிருந்தால் தீரா தன்றோ
தள்ளாமல் தாமவற்றை சரிசெய் தாலே
..தாளாத துயரதுவும் தீரும் தானே..
தீருந்தானே கவலை தெளிவுடனே யோசிப்பீர்
இருப்பது போதுமென திருப்தி மனம் வேண்டும்
என்னதான் ஆகிவிடும் என்றொரு கை பார்ப்பீர்
எண்ணம் ஈடேறும் எல்லாமே கைகூடும்
கைகூடும் கைகூடும் என்று கனா கண்டிருந்தேன்
முயற்சி மேற்கொண்டிருப்பின் திருவினையாகி இருக்கும்
உதவுவார் வரக் காத்திருந்து உறுதி தளர்ந்து போனேன்.
கைவிடும் கைவிடும் என்று கனாவிலும் நினைத்ததில்லை.
நமக்கு நாமே உதவிக்கொண்டால் நன்மை கிட்டும்
கனவில் கண்டது மெய்ப்பொருள் ஆகும் உண்மை தெளிந்தேன்.
தெளிந்தேன் பௌதீக ரசாயன
இன்ன பிற விஞ்ஞான விதிகள்
இவையெவுதுமில்லா விந்தைகள்
எல்லாமே உரைக்கும் உண்மையை
விளங்குதல் விரும்புதல் வெளிப்படுத்தல்
வினையாற்றல் வாதிடுதல் வழிமுறைகள்
அனைத்தும் எதிர்மறை திசையில்
அன்று முதல் இன்று வரையில்
ஆணுக்கும் பெண்ணுக்கும் வழக்கம்
சீரான தீராத இடைவெளி இருக்கும்
ஒரு போதும் இணையாத பயணம்
இருப்புப்பாதை சொல்லும் தத்துவம்
இயல்பாய் வண்டி அதிலே செல்லும்
புரிந்தவர்க்கில்லை பிணக்கும் வழக்கும்
வழக்கும் உண்டு வாதம் உண்டு
…வஞ்சி விழியின் நோக்கினிலே
வழக்கம் கூட அன்பாய்ச் சிரிப்பும்
…வண்ணப் பேச்சும் அவளிடமே
கலக்கம் கொள்ளா களங்கம் இல்லாக்
…கனிவாய்த் தோற்றம் தான்கொண்டே
பழக்கம் இல்லா காளை என்னைப்
…பணிவாய்க் கணத்தில் மடக்கிவிட்டாள்.
மடக்கிவிட்டாள் வலித்த காலை
பிஞ்சு விரலால் இதமாய் நீவியே
பாட்டி சொன்ன தைலம் தடவியே
மாவு கட்டோ புத்தூர் கட்டோ இன்றி
விட்டேன் நெடிய பெருமூச்சு ஒன்று
கட்டிய ரத்தம் கரைய தேவை ஒத்தடம்
கலங்கிய இதயம் தெளிய தைரியம்
பாங்காய் அரவணைக்கும் அன்புக்கரம்
அன்புக்கரம் நீட்ட வேண்டில் அழகான புன்னகை
பண்புடனே உண்மை பாங்காக நம்பிக்கை
கொண்டாலே போதுமே கூடிடும் நட்பதுவே
மண் காற்று நீர் ஒளியால் மரஞ்செடி அதுபோலே
அது போலே என்று
தான் ஆரம்பிப்பார் சித்தப்பா
எதைச் சொன்னாலும்..
உவமானம்
உதாரணம் இல்லாமல்
சொல்ல த் தெரியாது..
சூழ்நிலையில்
காலன் அவரைக் கவர
பின் எல்லாரும் சொல்ல
ஆரம்பித்தார்கள்..
சித்தப்பா சொல்றாப்பல என்று..
கேட்டுப் பெருமைப் படத்தான்
அவர் இல்லை..